Høyesterett skal avgjøre om Acer-saken kan prøves for retten

To rettsinstanser har avvist ønsket. Nå håper Nei til EU at landets øverste domstol vil gi dem muligheten til å saksøke staten.

– Vi bør i demokratisammenheng utvide muligheten til å la det sivile samfunn få overprøve et vedtak som innebærer myndighetsavståelse til organer der vi ikke har innflytelse, sier advokat Kjell Brygfjeld til NRK.

Advokat Kjell Magnus Brygfjeld

Foto: PRIVAT

Han fører saken på vegne av Nei til EU i Høyesterett.

De nærmeste dagene vil han argumentere for hvorfor Nei til EU bør få lov til å saksøke staten i Acer-saken.

Mener Stortinget brøt Grunnloven

Nei til EU mener Stortinget brøt grunnloven da Norge sluttet seg til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer i 2018. Organisasjonen ønsker å gå rettens vei for å få vedtaket omgjort.

Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort.

Både tingrett og lagmannsrett mente at organisasjonen ikke har rett til å fremme søksmål ettersom Acer-vedtaket ikke rammer dem spesielt. Er man ikke rammet, er man ikke part i saken, og da har man heller ikke rett til å saksøke, mente retten. To ganger.

Datainnbruddet mot Stortinget

Stortinget vedtok i 2018 å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke.

Foto: NTB

Til øverste rettsinstans

Nå skal Høyesterett i plenum avgjøre saken.

De skal ikke bestemme om selve Acer-vedtaket var ugyldig, men om Nei til EU i det hele tatt har rett til å be domstolene avgjøre om vedtaket var ugyldig.

Skulle staten vinne fram, stopper saken der. Skulle Nei til EU vinne fram, vil saken om selve vedtaket kunne starte i tingretten.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted representerer staten i Høyesterett. Han skal argumentere for å avvise ønsket.

– I Norge har vi tradisjon for at domstolene kan overprøve Stortingets lover og vedtak, men bare i konkrete enkeltsaker, ikke på generelt grunnlag. Man kan ikke gå til domstolene bare fordi man er uenig med grunnlovsmessigheten av et stortingsvedtak, sier Sejersted til NRK.

Fredrik Sejersted, regjeringsadvokat

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted

Foto: Hallvard Norum / NRK

Energibyrå skapte bråk

Våren 2018 vedtok Stortinget at Norge skulle slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke. «Pakken» er et sett med lover og regler for strøm- og gassmarkedet i EU/EØS.

En del av pakken var at hvert land skulle opprette en uavhengig reguleringsmyndighet for energi (RME).

Disse skulle så koordineres av et EU-byrå med det pirrende navnet Agency for the Cooperation of Energy Regulators. Dette forkortes gjerne Acer.

Acer skal sørge for at energiregelverket blir likere mellom land. Poenget er å få til et bedre og mer velfungerende strømnett, bedre konkurranse og mindre sløsing.

Det vil i så fall gjøre det lettere å bytte ut fossil energi med fornybar og dermed nå EUs klimamål.

Høyspentmast mot blå himmel.

Målet med Acer mer velfungerende strømnett, bedre konkurranse og mindre sløsing av strøm i Europa.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Men kritikere mener at tilslutning til Acer betyr at Norge gir fra seg for mye makt til EU.

– Dette er ikke et angrep på muligheten til å utveksle energi mellom nasjonalstater. Spørsmålet er i hvilken utstrekning et overnasjonalt organ skal kunne bestemme over kapasiteten for energioverføring vi har, altså kablene som går mellom Norge og kontinentet, sier advokat Brygfjeld.

Demonstrasjon i Mo i Rana

MOTSTAND: Både EU-motstandere og deler av fagbevegelsen var sterkt kritiske til

Foto: ANDREAS TRYGSTAD / NRK

Motstander snudde

Da debatten om Acer raste i 2017–2018 ble det blant annet påstått at Acer kunne pålegge Norge å bygge flere kraftkabler til utlandet. Dette kunne igjen gi høyere strømpriser og nedbemanning i industrien, ble det hevdet.

At Acer kunne tvinge Norge til å bygge kabler ble imidlertid tilbakevist av flere eksperter, inkludert Acer-sjefen selv.

En fremtredende motstander den gang var leder i LO Ytre Sogn, Lars Kjetil Skeie.

Han fryktet at industrien i daværende Sogn og Fjordane ville bli hardt rammet av Acer. Snart to år senere har Skeie endret mening.

– Acer er ikke den trusselen mot norsk industri som vi trodde, sier Skeie til NRK.

Lars Kjetil Skeie

Lars Kjetil Skeie forteller at Acer ikke har vært like utfordrende som han trodde i 2018.

Foto: Bård Siem / NRK

Vil til retten

Nei til EU mener uansett avståelsen av suverenitet er så omfattende at stortingsvedtaket fra 2018 burde vært fattet etter grunnlovens §115 som krever 3/4 flertall. Stortinget mente på sin side at simpelt flertall etter §26 annet ledd, var nok.

Nei til EU ønsker å gå rettens vei for å få kjent stortingsvedtaket fra 2018 ugyldig. Men regjeringsadvokaten mener Nei til EU ikke har rett til å få prøvet spørsmålet for retten.

Høyesterett behandle spørsmålet over fire rettsdager. Deretter er det ventet at det vil ta noen uker før en kjennelse er klar.

Source link

    ALSO READ  Støre kritisk til at Twitter sletter Trump
    About Lokesh Jaral 43128 Articles
    Being an enthusiast who likes to spend time binge-watching TV shows and movies and following the hype in the media and entertainment world. Exploring the field of technology and entertainment, I am here to share the varied experiences on this blog.

    Be the first to comment

    Leave a Reply

    Your email address will not be published.


    *